Foto: Pixelpikene AS

RESOLUSJONER VEDTATT AV REPRESENTANTSKAPSMØTET 2010

RESOLUSJON 1: Kulturminner går tapt i faretruende tempo - forvaltningen må styrkes i kommuner, fylker og stat!
Stortinget har vedtatt at tapet av kulturminner skal være redusert til 0,5 % årlig i 2020*. Per i dag er det årlige frafallet mellom 1 og 1,5 %. Ser vi bort fra de fredede bygningene, vil landet om 80 år ikke lenger ha bygninger oppført før 1900.

Den store mengden ikke-fredede kulturminner av lokal eller regional verdi har for dårlig vern, slik Riksrevisjonen har pekt på i Rapport 3:9 2008-2009. Med nåværende forvaltning, vil Stortingets resultatmål være umulig å oppnå. Fortidsminneforeningens erfaringer gjør det påkrevd å varsle om tilstanden, og krever at vernearbeidet styrkes på alle de tre forvaltningsnivåene.

Bedre kommunale planer og økt kompetanse
Kulturminnekunnskapen i kommunene er meget svak. Bare om lag en av fire kommuner har kulturminneplaner og disse har ingen formell status i planverket. Vi forslår derfor at:
- Kommunene settes i stand til å utarbeide kulturminneplaner gjennom tilskudd, og kulturminneplaner innarbeides i lovverket.
- Muligheten for kommunen til å hindre spekulativt forfall må styrkes gjennom pågående forskriftsarbeid til ny plan- og bygningslov § 31-4. Verneverdi må være fullgodt kriterium for å gi pålegg.
- Kulturminnefaglig kompetanse i kommunene styrkes gjennom statlige tiltak (som eksempelet MIK, miljøvernkonsulenter i kommunene), eller ved at flere kommuner i fellesskap får kulturminnekonsulenter.

Sterkere fylker
Innsigelser i plansaker fra fagfolk i fylkesadministrasjonen mot kommunale rivevedtak blir altfor ofte overstyrt av administrativ og politisk ledelse i fylket. Skal svinnet stanses, må det regionale kulturminneansvaret være uavhengig av politisk styring i enkeltsakene.

Fylkeskommunens kulturminneavdeling mangler virkemidler utenfor plansakene, dvs. på byggesaksnivå. Riving av bygninger med regional verdi må kunne stoppes ved bruk av kulturminneloven. En selvstendig utøvende myndighet for dette kan knyttes til eksisterende enheter som Miljøverndepartementet, Riksantikvaren, fylkesmannen eller fylkeskommunen.

Riksantikvaren må kunne "fryse"
Praksis hos Riksantikvaren har vært å benytte midlertidig fredning kun når man er tilnærmet sikre på at kulturminnet skal endelig fredes. Kulturminneloven åpner derimot for at midlertidig fredning også kan benyttes når man må foreta en faglig vurdering av om kulturminnet i det hele tatt er av nasjonal verdi og kan fredes, f. eks. for å "fryse" prosessen i hastesaker. Riksantikvarens praksis må korrigeres slik at den blir i samsvar med kulturminnelovens virkemidler.

Vi minner om Soria Moria 2 som fastslår at regjeringen vil forbedre kulturminneforvaltningen i tråd med Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon. *Stortingsmelding nr 16, 2004-2005