Fortidsminneforeningen - avdeling for Bergen og Hordaland

VERNESAKER

Utsnitt fra tidsskrift.

Vi uttaler oss i bygge- og reguleringssaker som berører verneinteresser, og gir råd og veiledning i ulike vernesaker. Nedenfor er noen av de sakene vi nylig har jobbet med:

Klage til fylkesmannen på bystyrets vedtak om reguleringsendring for Lars Hilles gate 12-16
Vi har sendt en klage til fylkesmannen vedrørende en vesentlig reguleringsendring for Lars Hilles gate 12 - 16 i Bergen, plannummer 480 06 00.

Reguleringsendringen ble vedtatt i Bergen bystyre 19.10. 2009 (bystyresak 195-09). Kvartalet som berøres er i gjeldende kommunedelplan definert som et verneverdig kulturmiljø. Planen forutsetter riving av størstedelen av den tidligere Tangens gardinfabrikk, som skal erstattes av et nybygg med langt større volum og byggehøyder. Dette mener vi strider mot bestemmelser i overordnede planer - § 4.2 i Kommunedelplan Sentrum, og punkt 14 i Kommuneplanens arealdel. Vi legger til grunn at vi ble kjent med vedtaket 20.10. 2009.

Reguleringsendringen innebærer en mindre overskridelse av kommunedelplanens generelle høydebestemmelser. Vi mener det ikke foreligger noen grunn til å tillate denne overskridelsen.

Mer alvorlig er det at planen avviker sterkt fra bestemmelser i Kommunedelplan Sentrum. På denne planens plankart 2 er hele kvartalet, sammen med den bevarte leiegårdsbebyggelsen i nabokvartalene mot sydvest, avmerket som "bebyggelse i verneverdig kulturmiljø".

I kartet til kommuneplanens arealdel fremgår det at det aktuelle kvartalet ligger innenfor senterområde S1. Kommunedelplanens bestemmelser om byggehøyde overstyres her med andre ord ikke av kommuneplanen, og kommunedelplanens § 4.2 gjelder fortsatt. I følge den "skal etablert gesimshøyde og takform opprettholdes, og endringer i form, volum, utseende, materialbruk, dimensjon og farge være tilpasset det historisk miljø…" Den vedtatte reguleringsendringen bryter med dette. De deler av gardinfabrikken som forutsettes revet, er mot Lyder Sagens gate i tre etasjer, mot Lars Hilles gate i fire etasjer, med saltak. Nybygget som planen åpner for, vil mot Lyder agens gate få en helt avvikende form, blant annet med i totalt åtte etasjer og flatt tak. Dette er et vesentlig avvik fra de etablerte gesimshøyder og takformer, og volumet er ikke tilpasset det historiske miljøet.

I klagen til fylkesmannen ber vi også om at det blir vurdert om punkt 14 Kulturminner i kommunedelplanens arealdel er fulgt tilstrekkelig opp. Vi betviler hvorvidt kulturminner og kulturmiljø reelt har vært en integrert del av planleggingen, all den tid forslagsstillers kulturminneanalyse er svært mangelfull, feilaktig og tendensiøs. Her viser vi til vår egen, samt Hordaland fylkeskommune og Byantikvaren i Bergen sien uttalelser i høringsrunden. Forslagsstiller innrømmer selv, i sine kommentarer til høringsuttalelsene, at kulturminneutredningen de har utarbeidet er mangelfull.

De opplysningene som har fremkommet i høringsuttalelser, om bygningenes alder, arkitektur og historie, og de kulturminneverdier som følger av disse, drøftes for øvrig heller ikke, verken av forslagsstiller eller i kommunens saksfremstilling.

Kommuneplanens punkt 14 sier at i områder med definerte verneverdige kulturminner og kulturmiljø må foreslåtte tiltak fremme vern av kulturminnet eller kulturmiljøet. Dette hører med til de utfyllende retningslinjer som ikke gir direkte hjemmelsgrunnlag for vedtak, men retningslinjene skal legges til grunn for arealplanlegging og ved søknad om tiltak. Denne retningslinjen er helt klart brutt, når planen vil medføre riving av størstedelen av gardinfabrikken. Av høringsuttalelsene fremgår det tydelig at nettopp fabrikkbygningene må regnes som kvartalets viktigste kulturminne.

Det må sees som en alvorlig mangel ved saksbehandlingen at kommunen ikke drøfter de problemstillingene som her er tatt opp, og at kommunen ikke synes å ha oversikt over sitt eget hierarki av arealplaner. Videre lar kommunen seg forlede av en planbeskrivelse som hva gjelder kulturminneaspektet er både upresis og ytterst tendensiøs. Vi frykter at dette vil skape presedens for en fortsatt lemfeldig omgang med overordnede arealplaner i Bergen kommune, med en fortsatt utarming av byens kulturminneverdier som følge.

Forbereder sak til Sivilombudsmannen grunnet tillatelse til å rive Nygårdsgaten 29
Eieren av Nygårdsgaten 29, Martin Smith-Sivertsen, har to ganger fått avslag på en rivesøknad. Tredje gang Smith-Sivertsen anket, ble søknaden om å få rive Nygårdsgaten 29 vedtatt i komité for miljø og byutvikling. Siden dette dermed er vedtak i en klagesak, er det trolig ikke mulighet for å anke til Fylkesmannen i denne saken.

Vi har imidlertid forberedt en klage til Sivilombudsmannen, som har som oppgave å kontrollere den offentlige forvaltningen. Vi tror en slik klage har gode muligheter for å føre frem, fordi vi mener det er klart at Bergen kommune, ved Komité for miljø og byutvikling, har begått en klar feil ved å legge til grunn en gal tolkning av reguleringsplanen, når de tolker den slik at Nygårdsgaten 29 ikke er omfattet av spesialområde bevaring.

Omgjøring av fredningen av Skansen brannstasjon og Skansedammen
Miljøverndepartementet omgjorde tidlig i juni Riksantikvarens tidligere fredning av Skansen brannstasjon og Skansedammen. Begrunnelsen var hensynet til parkeringsanlegg som departementet mener vil være nødvendig for å sikre de historiske bystrøkene i Fjellsiden. Fortidsminneforeningen har hele tiden ment at Bergen kommune gjennom sin insistering på parkeringsanlegg under Skansedammen på en unødvendig måte har satt to gode hensyn opp mot hverandre. Det burde være mulig mulig å legge parkeringsanlegget slik at Skansedammen blir skånet. Vi vil følge denne saken videre.

Vedtak om fredning av Skansen brannstasjon og Skansedammen
17.januar besluttet Riksantikvaren å frede Skansen brannstasjon og Skansedammen. Bakgrunnen for fredningssaken var et planlagt garasjeanlegg som ville medført ødeleggelse av damanlegget. Riksantikvaren understreker at verdien til anlegget særlig ligger i at det er et komplett og inntakt brannvernanlegg med vannreservoar, garasje, oppholdsrom og tårn. Dette gjør anlegget til et teknisk- og industrielt kulturminne av stor nasjonal betydning.

Brannstasjonen har også arkitekturhistorisk verdi, med godt bevarte autentiske detaljer. Bygningen er tegnet av arkitekt Th. Bjørnstad og ble oppført i 1903. Den er stilistisk tidstypisk, med preg av både lokal tradisjon og internasjonale stilimpulser. Av lokale trekk finner vi blant annet det liggende trepanelet og den typisk bergenske taksvaien, mens de smårutete vinduene og den tredelt utformete hovedinngangen, er trekk fra jugendstilen.

Bygningen er asymmetrisk med det høyreiste branntårnet trukket ut mot den ene siden. Fra dette tårnet er det god utsikt mot sentrum, og man vet at brannvakten på Skansen hindret flere branner i sentrum ved sin observasjon. Dersom det oppsto brann, bidro også vannreservoaret til at man raskt kunne utføre slukking. Skanseanlegget er dermed av stor lokalhistorisk betydning. Den er et minnesmerke som er viktig i fortellingen om trebyen Bergens mange branner og bekjempelsen av dem.

Fortidsminneforeningen har kommet med uttalelser i fredningsprosessen og stiller seg med glede bak fredningsvedtaket.

Ber Odda kommune om å opprettholde UNESCO-søknaden
Styret i Fortidsminneforeningen, avdeling Bergen og Hordaland, har fulgt UNESCO-debatten knyttet til Smelteverkstomten med stor interesse. Vi ser at et knapt flertall ved folkeavstemningen gikk i mot at Odda kommune skal opprettholde UNESCO-søknaden. Fra Fortidsminneforeningens side er dette et trist utfall, ikke bare i lokal sammenheng, men vel så mye for den nasjonale industrikulturen. I Norge har vi forholdsvis liten erfaring med å ta vare på nyere industrihistorie. Kompetanseoppbygging her gir ringvirkninger og vil koble Odda og Norge sterkere inn i et internasjonalt fagmiljø for denne type byutvikling, konservering og bygningshistorie.

Samtidig vet vi at undersøkelser så langt ikke har funnet sammenlignbare anlegg internasjonalt. Fra eksperthold pekes det på at det per i dag ikke finnes vannkraftanlegg med tilknyttet elektrokjemisk fabrikkanlegg på verdensarvlisten. Flere sider ved produksjonen i Odda kan fremheves. Med Odda-prosessen leverte anlegget et revolusjonerende bidrag til verdens kunstgjødselproduksjon. Det var et av de største anleggene i verden etter sin type produksjon ved oppstarten i 1908.

Odda kommune har et ansvar overfor det nasjonale og internasjonale samfunn i å ta vare på denne industrikulturen. Den beste måten å gjøre dette på er gjennom å opprettholde UNESCO-søknaden. Som det er blitt understreket flere steder, vil det ved en fredning være lettere å få økonomiske midler med UNESCO-status. Vi håper derfor at Odda kommune er seg sitt ansvar bevisst ved å stå fast på vedtaket fra 2004 som inkluderer kraftanlegg og industri i en slik søknad.

Fraråder rivningstillatelse for Sandalsveien 17
Styret i Fortidsminneforeningen avd. Bergen og Hordaland behandlet i møte 22. august d.å. "Rullering av kommuneplanens arealdel 2006-2017 - andre gangs behandling av planforslaget" og bystyrets vedtak av 25. juni ang. den delen av eiendommen gnr 8 bnr 10 og 87 i Sandalen som ligger på oppsiden av (sydøst for) Sanddalsveien og som er vedtatt inntatt som byggeområde (sak 162-07, pkt. 11).

Ifb. med høringen mener Fortidsminneforeningen at Sanddalsveien 17, dvs. gårdstun med omliggende kulturlandskap er av høy kulturhistorisk og miljømessig verdi i Nesttunområdet. Området utgjør en vesentlig del av grøntkorridoren fra Skjold til Sædalen, og formidler overgangen mellom det urbane og fortettede sentrumsområde på Nesttun og naturområdene langs Nesttunvannet, Sanddalen og opp mot det fredete Rambjøra.

Grunnet framføringen av bybanen er det et betydelig utbyggingspress i Nesttunområdet, og det er derfor særdeles viktig å sikre eksisterende natur-, miljø- og kulturhistoriske verdier. Kortsiktige økonomiske vurderinger kan lett ødelegge både naturmiljø og kulturhistoriske verdier, men også Nesttuns urbane karakter ved at det tillates en for utflytende fortetting.

Fortidsminneforeningen vil derfor på det sterkeste fraråde at det gis rivningstillatelse for gårdstunet og/eller at området forøvrig avsettes til byggeområde i kommuneplanen.

Nei til riving av Konow Lund-villa!
Bo Eiendom AS har varslet om igangsetting av reguleringsplanarbeid for Kråkenesveien 16, idet de ønsker å rive dagens bolig på eiendommen for å bygge tre tvillinghus med til sammen 12 leiligheter.

Huset som ønskes revet er en villa tegnet av arkitekt Frederik Konow Lund og bygget i 1929-30. Konow Lund regnes som en av Bergens største arkitekter gjennom tidene. Hans spesiale var villaarkitekturen, og her må han regnes i fremste rekke også nasjonalt sett. Kråkenesveien 16 er en karakteristisk Konow Lund-villa, som i utpreget grad besitter de kvaliteter som er hans varemerke: en sammensmelting av impulser fra både tradisjonell bergensk og vestlandsk byggeskikk og engelsk Arts and Crafts-arkitektur, ærlig og solid materialbruk, bevisst tilpasning til terrenget, og en arkitektur som er gjennomarbeidet ned til minste detalj. Huset er blant de hus som Konow Lund selv valgte ut for nærmere presentasjon i tidsskriftet Byggekunst nr 8, 1931. Det vil være en nasjonal skandale om Kråkenesveien 16 rives.

Et poeng som må tillegges meget stor vekt, er også den helheten som huset inngår i. På Kråkenes hadde Konow Lund arvet en stor eiendom, som han solgte ut til villatomter mot at han selv tegnet husene. Derfor utgjør området en arkitektonisk og historisk helhet med få sidestykker i Norge. For Konow Lund og de andre arkitektene i mellomkrigstidens "Bergensskole" var noe av det helt sentrale i arkitekturen sammenhengen mellom bygninger og naturen rundt, og Konow Lunds villaer har derfor alltid en bevisst og effektfull plassering i terrenget, som gjør at tomter og hus må sees på og bevares som en helhet. Både dette og det at eiendommen er del av et helhetlig bygningsmiljø av nasjonal verdi, gjør at vi på det sterkeste må gå imot en ytterligere utbygging av eiendommen.

For øvrig opplyser Konow Lund i artikkelen i Byggekunst at "Tomterne […] er udelelige og kan ikke videre bebygges. Betingelserne gjelder for all fremtid og er påført skjøte.".

Fortidsminneforeningen fraråder derfor at arbeidet med reguleringsplan som tilsier riving og/eller fortetting på Kråkenesveien 16 videreføres. Samtidig vil vi oppfordre kommunen til å igangsette arbeid med en helhetlig reguleringsplan for Kråkenesområdet, der strøkene med Konow Lund-villaer reguleres til spesialområde bevaring.